Trimmer toppen
Publisert
| Oppdatert
God frokost med god tid og lesestoff er ikke å forakte. Og det er utrolig hva man får med seg når man bare har god nok tid til å lagre og fordøye – og fundere…
I Dagens Næringsliv for en tid tilbake siden står det å lese at stadig flere benytter seg av prestasjonsfokusert mentaltrening. Det være seg advokater, finansfolk og eiendomsmeglere. Det er også vanlig innefor toppidretten. – En til en-samtalen er i fokus. Målet med samtalene er egen utvikling for å kunne prestere bedre.
Javel, tenker jeg da. Er det ikke dette vi jobber med hver eneste dag? Vi jobber med å få elevene til å prestere – ut ifra eget ståsted, alene og sammen med andre. I folkehøgskolen er samtalen viktig., og vi bruker ressurser til samtalen – individuelt og i grupper. Når vi tenker etter så kan nok de fleste av oss si at vi har opplevd å lykkes opptil flere ganger, – at vi har sett positive resultat.
Når jeg leser videre i artikkelen, kjenner jeg meg igjen på flere felt. ”Ingen kan være optimal i alt hver eneste dag. Det gjelder like mye for tradere i finansmarkedene, næringslivsledere, idrettsutøvere eller andre. Vi påvirkes av dagsform, sykdom, været, konflikter med mer. Tankene våre styrer imidlertid det meste, derfor er riktig fokus og innstilling ofte det som avgjør om du får en god eller dårlig dag”.
Mentaltreningen er blitt en forretningside, og den har fått en statusposisjon. Ære være disse kloke hoder som vet å være på rett plass til riktig tid.
Jeg ser ikke noe uoverkommelig hokus pokus i mentaltrenerens arbeid, men jeg ser at vi som jobber i folkehøgskolen med fordel kan være flinkere til å løfte fram det vi selv gjør, til å sette de ”riktige” ordene på arbeidet vårt og dermed også være med på å heve egen status.